Nye terskelverdier for revisjonsplikt og fravalg fra 1. mai 2023

Økning eller nedgang i omsetning i 2022 – forskjellig tilnærming  

I aksjeloven § 7-6 lyder det:  

“Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at selskapets årsregnskaper for inneværende regnskapsår eller senere ikke skal revideres etter revisorloven dersom 

1. driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift, 

2. selskapets balansesum er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift, og 

3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk 

Et morselskap kan bare beslutte å unnlate revisjon dersom vilkårene etter første punktum er oppfylt for konsernet sett som en enhet. Beslutning om å unnlate revisjon kan ikke treffes hvis selskapet er revisjonspliktig etter annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.” 

Så hva vil det si i forhold til den nye forskriften? Det vil da si at et selskap som i 2022 har hatt en omsetning som passerte den gamle terskelverdien på kr 6 millioner, så har ditt selskap plikt til å velge revisor for det påfølgende året (2023) etter gjeldende regler fra 31. Desember 2022. Men om omsetningstallene holder seg stabile mellom kr 6 og 7 millioner vil ditt selskap kunne fravelge revisjon fra og med 2024 - så da har du kun revisjonsplikt i et år om det ikke overstiger terskelverdien. På den andre siden så kan et selskap som i 2022 gikk under den nye terskelverdien (ifølge forskriften) fravelge revisjon.  

Men hva betyr dette egentlig i praksis?  

Jo, 2 selskap som har lik omsetning på kr 6,5 millioner i 2022, kan (!) ha ulik revisjonsplikt. Det selskapet som har økt omsetningen vil få revisjonsplikt, mens selskapet som har hatt redusert omsetning kan fravelge revisjon. Selskaper som har passert grensen på kr 6 millioner i 2022 vil etter innsendelse av årsregnskapet for 2022 få et varsel fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund om revisjonsplikt. 

Et litt forvirrende forskrift, men sånn står det skrevet. Men selv om ditt selskap har redusert omsetning og kan unnlate revisjonsplikt er det ikke sikkert det er så lurt. Å unnlate revisjon er for mange selskaper en kostnadseliminering, men det bør heller anses som en ekstra trygghet ikke bare når selskapets årsregnskap revideres, men øker også troverdigheten ovenfor selskapets leverandører, kunder og bank.  

Hva bør du se etter når du skal velge revisor? 

Profesjonalitet og evne til samarbeid 

Når et revisjonspliktig selskap skal benytte seg av revisjon må man forholde seg til en revisor, og eventuelle revisjonsmedarbeidere. Det er viktig at man velger en revisjonspartner man har tillit til og som samtidig opptrer objektiv i arbeidet sitt. Loven krever at revisor er profesjonell og objektiv i sitt arbeid, og man må derfor forvente at revisor har en profesjonell holdning i sitt arbeid og relasjon med selskapet. 

Tilbakemeldinger – rett sted og rett tid  

Kommunikasjon er sentralt i alle relasjoner, også med revisor. Revisor bør i sin kommunikasjon med deg som kunde være åpen om hva du kan forvente av arbeidet. Videre er revisors rolle å sikre at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, og man kan derfor komme i situasjoner hvor revisor kommer med utfordrende tilbakemeldinger. At valgte revisor evner å kommunisere dette på rett måte og til rett tid, er derfor viktig for alle parter. 

Industrispesifikk kompetanse  

Flere revisjonsselskap er spesialister innen ulike industrier og bransjer. En slik kompetanse fører ofte til at revisjonen er mer effektiv, og er dermed kostnadsbesparende for deg som kunde. Særlig for bransjer med spesiell lovgivning, eksempelvis bank og forsikring, vil det ofte være smart å engasjere en revisor som har erfaring på området. 

Regnskap Norge har tatt opp spørsmål om revisjonsplikt for disse selskapene med Nærings- og fiskeridepartementet, om det er mulig med en praktisk tilnærming slik at disse selskapene ikke må velge revisor fra og med 2023. Vi oppdaterer saken når anmodningen er klar.