Ny god regnskapsførersskikk endelig fastsatt

Hva innebærer GRFS? 

Som følger av regnskapsførerloven skal regnskapsoppdrag utføres i samsvar med loven og god regnskapførersskikk. Standarden omhandler forholdene rundt organisering av virksomheter (etablering og taushetsplikt), fortsettelse og forbedringer av regnskapsoppdrag. Den gjelder også for oppdragsgivers regnskapsmateriale og oppdragsutførelsen per oppdragsområde:  

• faktureringsoppdrag 

• lønnsoppdrag 

• betalingsoppdrag 

• bokføringsoppdrag 

• årsoppgjørsoppdrag 

• rene rapporteringsoppdrag 

Videre i standarden er det et eget punkt om oppdragsdokumentasjon. Det kan du lese om litt lengre ned. 

Er du medlem av et av organisasjonene fra bransjestandardutvalget? Da er det viktig å forholde seg til foreningens vedtekter og etiske regelverk. Er du usikker på hva de innebærer? Snakk med din fagforening.  

På slankekur  

Den nye standarden er mer rendyrket enn tidligere, og har gjennomgått en slankekur. Det vil si at standarden har gått fra 37 til 26 sider. Reduksjonen innebærer å fjerne forhold som ligger utenfor GRFS og omfatter omtale knyttet til risikostyring, hvitvasking- og personvernreglene, og avtalerettslige forhold. 

Men hvor vil man kunne finne disse teamene som har blitt tatt ut nå? De ligger tilgjengelig i respektive rettskilder som omhandler disse forholdene.  

Tatt inn som et eget punkt  

Den oppdragsansvarlige har hele tiden hatt ansvar for at et oppdrag utføres i samsvar med lovkrav og GRFS. Dette blir ytterligere presisert og konkretisert i den nye standarden, og tatt inn som et eget punkt tidlig i kapittel 5 om oppdragsutførelsen (punkt 5.2). Det kommer frem at den oppdragsansvarlige skal ivareta kvalitetsstyring og sørge for at dette er ivaretatt på oppdraget, samtidig som den ansvarlige skal være aktivt involvert i oppdragsutførelsen. Dette innebærer at den oppdragsansvarlige må sette av tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte, og samtidig utøver kontroll basert på en risikobasert tilnærming. Så her gjelder det å planlegge godt ut ifra oppdraget størrelse og kompleksitet.  Avhengig av hvilke risikoer som har blitt avdekket, kan det være hensiktsmessig å utføre denne kontrollhandlingen hyppigere en minimumskravet (en gang i året).  

Krav om forsvarlig kvalitetsstyring  

Et av de største endringene fra tidligere standard er det nye kravet om at regnskapsforetakene må ha forsvarlig kvalitetsstyring. Regnskapsforetaket må ha kvalitetsstyring som omfatter retningslinjer og rutiner for å sikre at regnskapsoppdraget utføres og dokumenteres som det skal. Videre skal det vurderes om kvalitetsstyringen virker etter den hensikten som er bestemt, og eventuelt utbedre eventuelle svakheter som står i veien for å oppfylle kravene for oppdraget utførelse. Lovkravet følges opp i GRFS, men det er ikke en detaljert beskrivelse av hvordan kravene skal operasjonaliseres. Dette må konkretiseres ut ifra oppdraget størrelse, risiko og kapasitet.  

Digitalisering er driveren  

Stadig blir flere prosesser innen regnskapsføring automatisert og åpner for nye samhandling- og arbeidsmetoder med kundene. Dette har vært med å påvirke beslutningen bak endringsbehovet for GRFS. Derfor vil den nye standarden stedvis bli mer prinsippbasert og at «Regnskapsfører skal sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring av grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering…», og som tidligere nevnt legge til grunn for risikobasert tilnærming.  

Standarden gir eksempler på hvilke kvalitetssikringsmetoder som kan brukes, men det opp til hver enkelt regnskapsfører og vurdere hvilken som skal anvendes under oppdragsperioden. Oppsiden med dette er dog at det skaper en større grad av fleksibilitet, men krever mer av oppdragsansvarlig og regnskapsfører å tenke “utenfor boksen, men innenfor standarden” om nødvendig.