Statsbudsjettet 2023 – hva betyr det for små og mellomstore bedrifter?
I ukesvis har Trygve Slagsvold Vedum hamret inn et budskap før statsbudsjettet: Det skal bli strammere enn tidligere. I dag ble statsbudsjettet for 2023 lagt frem og redselen regjeringen har, og som de har lagt til grunne for i budsjettet, er økte renter.
De ønsker med dette budsjettet å stoppe renteoppgangen. Med det som bakteppe håper vi at en budsjettimpuls på minus 0,6 er godt nok for å stoppe renteoppgangen, når Norges Bank la til grunn en budsjettimpuls på hele minus 1,7 så langt. Medisinen regjeringen nå har lagt frem gjennom Statsbudsjettet er muligens ikke god nok for å stoppe renten, så det er en risiko for at det på tross av dette vil komme økte kostnader også gjennom renteøkninger. Regningen for medisinen sendes i stor grad til norsk næringsliv. Vil dette kunne påvirke investeringer og vekst i tiden som kommer - det vil vise seg.
Krigen i Ukraina havnet midt i statsbudsjettprosessen, dette skapte store endringer i tallene og mange kostnader har økt pga. dette. Regjeringen henter inn hele 44,8 milliarder kroner i økte skatter. Det meste skal komme fra næringslivet. 31,2 milliarder kroner skal tas fra næringer med "ekstraordinære høye overskudd", som oppdrett og kraftnæring.
Her har vi oppsummert det viktigste som ble lagt frem i dag.
Økt arbeidsgiveravgift
Den endringen som kanskje påvirker alle bedrifter som satser på lønn som en metode for å tiltrekke seg den riktige arbeidskraften får seg en skattesmell. Regjeringen ønsker å øke arbeidsgiveravgiften med 5 % på arbeidstagere som tjener over 750.000. Dette vil gi 7.7 milliarder ekstra kroner fra næringslivet til å fylle statskassen. En betydelig økning i kostnader som svært mange bedrifter vil kjenne på.
Utbytteskatten økes fra i dag
For å unngå store utbytteuttak før økningen trer i kraft, øker regjeringen utbytteskatten fra og med i dag, det skal ikke være mulig å vri seg unna denne. Regjeringen øker utbytteskatten fra 35,2 til 37,8. Dermed vil marginalskatten på utbytter, medregnet selskapsskatt, være på 51,5 prosent.
Aksjeinntekter til personer skattlegges som alminnelig inntekt med 22 %. Det benyttes en oppjusteringsfaktor for å tilpasse utbytteskatten ti nivået regjeringen ønsker. Regjeringen foreslår å øke denne til 1,72 fra opprinnelig 1,6. Utbytteskatten øker fra dagens 35,2 % til 37,84 %. Et argument regjeringen bruker for å øke skatten på aksjeinntekter er at forskjellen mellom de høyeste marginalskattesatsene på lønnsinntekt og aksjeinntekt ikke bør være for stor.
Dette kan du lese mer om i PROP 1 LS (2022-2023) under “Skatt aksjeinntekter til personer”
Formuesskatten økes
Formuesskatten øker med totalt 2,4 milliarder kroner. I første trinn vil de øke formueskatten fra 0,95 % til 1 %. Dette gjelder for de med en ligningsformue fra 1,7 til 20 millioner kroner.
Regjeringen ønsker å redusere rabatten som eiere av aksjer og næringseiendom i dag har fra 25 % til 20 %. De ønsker også å øke rabatten av driftsmidler fra 25 % til 30 %.
Omtrent 14 % av norske skatteytere betaler formuesskatt.
Elbil
Er du en bedrift som har satset på elbiler som firmabiler fordi avgiftene har vært lavere? I så tilfelle er det viktig å vite at omregistreringsavgiften for elbiler forslås økt til samme nivå som andre biler. Regjeringen vil at elbiler skal beskattes likt som andre firmabiler. I dag har de med elbiler en rabatt på 20 %.
I tillegg vil regjeringen innføre merverdiavgift for elbiler som har en kjøpspris over 500.000. Det lønner seg da å kjøpe «billige» elbiler som firmabiler.
I tillegg til skattesmellen som nå kommer over statsbudsjettet har regjeringen allerede foreslått høyere skatter for noen spesifikke næringer; vann-, vind- og havbruksnæringene.
Ingen salg- og kjøpsmelding
En bisetning i statsbudsjettet 2023 meddeler at det ikke blir noe av forslaget om rapportering av salg- og kjøpstransaksjoner. Det fremkommer i Prop. 1 S (2022 - 2023) s. 91:
"I Prop. 1 S (2018–2019) går det fram at det parallelt med systemutviklinga i Memo vert vurdert moglege regelendringar som kunne effektivisere forvaltninga av meirverdiavgifta og auke etterlevinga ytterlegare. Slike reglar vil eventuelt fyrst vere aktuelle på noko lengre sikt, og det er ikkje aktuelt å gjere systemtilpassingar for slike reglar i Memo-prosjektet. Kostnadsramma til prosjektet er redusert med 85 mill. kroner som følgje av at det no er valt å ikkje utvikle ei løysing for rapportering av sals- og kjøpsmeldingar."
Dette forslaget ble først lagt frem i fjor høst. For næringslivet hadde dette betyd en formidabel rapporteringsplikt. Bakgrunnen for forsalget var for å forminske kriminalitet og lette kontrollarbeidet til Skatteetaten. Om forslaget kan innført på et senere tidspunkt er vanskelig å si, men Finansdepartementet har valgt å stanse prosjektet for nå.
Økt skatt på oppdrett og kraft med 33 mrd.
Regjeringen argumenterer for at de ønsker å sikre verdiene som kommer fra naturresursene og la i slutten av september frem forslag om økte skatter for oppdrett- og kraftbransjen. Dersom du er i en av disse bransjene vil det totale skattetrykket bli enda større enn det som kommer frem i dag.
Oppdrett
Regjeringen ønsker en grunnrenteskatt på havbruk, effektiv sats 40 %. Det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Totalt vil det gi skatteinntekt på 3,65-3,8 mrd kroner årlig. Inntektene vil fordeles likt mellom stat og kommune. For å skjerme de minste aktørene er det et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn.
Du kan lese høringsforslaget til grunnrenteskatt på havbruk her.
Kraftbransjen
På vannkraft ønsker regjeringen å øke grunnrenteskatten fra 37 % til 45 %. Små kraftværk blir ikke berørt, de betaler ikke grunnrente.
Landbasert vindkraft vil regjeringen fra 2023 innføre en grunnrenteskatt med en effektiv sats på 40 %.
I tillegg vil regjeringen innføre en ekstraavgift på vind- og vannkraft når strømmen er dyr. Forslaget er et høyprisbidrag der satsen er 23 % av kraftprisen som overstiger 70 øre kilowattime.
Det er ingen tvil om at kostnadene til norsk næringsliv vil gå opp. Det kommer i tillegg til økte kostnader for strøm, varer og andre tjenester og en videre potensiell renteoppgang. Vi forventet noe høyre skattetrykk i dagens budsjett, men dette var betydelig høyere enn forventet.
Finansavisen har laget en god oppstilling av alle skattesatser 2022 mot 2023. Sjekk den ut her
Lykke til med budsjettprosessen som mange av dere er inne i nå, Statsbudsjettet for 2023 gjorde nok jobben enda vanskeligere.
