Overtidsbetaling: her har du 6 misforståelser

Overtidsbetaling og overtidsarbeid er et tema som angår mange arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge. Men hva er egentlig reglene for overtid, og hvilke rettigheter og plikter har de involverte partene? I denne teksten skal vi se på noen vanlige misforståelser om overtid, og forklare hva som gjelder i henhold til arbeidsmiljøloven og eventuelle tariffavtaler.

1: Tror at overtid kan tas ut i fri 

En vanlig feiloppfatning om overtid er at arbeidstaker kan ta ut både timene og tillegget i fri. Det stemmer ikke. Hvis en arbeidstaker for eksempel har jobbet to timer overtid og så tar ut disse to timene som fri senere, må arbeidsgiver likevel betale minst 40 prosent overtidstillegg i henhold til arbeidsmiljøloven. Det kan være tariffavtaler som gir arbeidstaker rett til høyere tillegg.

2: Forveksler arbeidsmiljølovens grenser med avtalt arbeidstid

 En annen vanlig feiloppfatning om overtid er å blande sammen arbeidsmiljølovens grenser med avtalt arbeidstid. En arbeidstaker som har avtalt arbeidstid på 7,5 timer hver dag og 37,5 timer i uka og jobber på dagtid mandag til fredag, har ikke krav på overtidstillegg etter arbeidsmiljøloven før vedkommende har jobbet 9 timer på en dag eller 40 timer i løpet av en fast 7 dagersperiode.

Det betyr for eksempel at en arbeidstaker som jobber 9 timer på en dag ikke har krav på overtidstillegg etter loven, men bare har krav på vanlig lønn for de ekstra timene. Men husk at tariffavtaler eller andre avtaler kan gi arbeidstaker bedre vilkår.

3: Deltidsansatte har ikke krav på overtidstillegg 

Mange glemmer at deltidsansatte også har krav på overtidstillegg hvis grensene i arbeidsmiljøloven blir brutt. Det vil si at selv om en arbeidstaker bare jobber en dag i uka, vil arbeid over 9 timer denne dagen gi overtidstillegg etter arbeidsmiljøloven. Samtidig må man være klar over at deltidsansatte må jobbe like mye som en heltidsansatt for å ha krav på overtidstillegg; det er ikke nok å jobbe mer enn avtalt arbeidstid.

4: Tror at avspaserte timer «forsvinner» 

Noen arbeidstakere og arbeidsgivere tror at overtidstimer som er tatt ut i fri «forsvinner», og derfor ikke skal regnes med i overtidsregnskapet. Det er feil. Alt arbeid som overstiger arbeidsmiljølovens grenser skal med i dette regnskapet, med mindre det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden (som fleksitidsordninger). Overtidstimene «forsvinner» aldri.

5: Regner med for mange timer i overtidsregnskapet 

Mange arbeidsgivere er bundet av tariffavtaler som gir de ansatte krav på overtidstillegg etter 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke. Etter arbeidsmiljøloven er det imidlertid hovedregelen for overtid 9 timer per dag og 40 timer per uke. Dette gjør at det ofte blir feil i årsregnskapet for overtid.

En arbeidstaker som jobber 9 timer på en dag har for eksempel ikke jobbet overtid etter arbeidsmiljøloven, selv om merarbeidet kan gi overtidstillegg etter avtaler. Hvis man tar med disse timene i regnskapet for overtid, vil arbeidstakeren for raskt nå grensene for arbeidstidsarbeid i løpet av en periode på 7 dager, 4 sammenhengende uker og 52 uker.

6: Bruker «særlig uavhengig stilling» feil 

Etter arbeidsmiljølovens § 10-12 er arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling» unntatt fra arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven. Det betyr at de ikke er bundet av grensene for arbeidstid, og heller ikke har krav på overtidstillegg.

Mange forstår imidlertid ikke hva som menes med en særlig uavhengig stilling. Her må det gjøres en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det viktigste er å vurdere om arbeidstaker selv har frihet til å bestemme når og hvordan en skal utføre de ulike oppgavene sine. Hvis omgivelsene eller en annen i virksomheten bestemmer når arbeidsoppgavene skal gjøres, tyder det på at stillingen ikke er særlig selvstendig. Hvis en faktisk ikke har en særlig uavhengig stilling, nytter det ikke å skrive det i arbeidsavtalen. Det er det faktiske og ikke det formelle i arbeidsavtalen som er avgjørende.