Monsterskatten utsatt (for nå) - her er en kjapp innføring
Regjeringen har valgt å utsette skatten på privat konsum i selskaper (kalt monsterskatten). Det var før sommeren at Finansdepartementet la frem forslaget om å innføre denne særregelen, og den har fått gjennomgå sterk kritikk. Det har blant annet blitt sagt at “skatten er så høy at det strider mot menneskerettighetene”. Nå er Regjeringen nødt til å gjennomgå høringssvarene grundig og vende tilbake til tegnebrettet for å påse at reglene ikke rammer mer enn nødvendig.
Kjapp innføring i monsterskatten
Eier ditt selskap bolig, båt, fly og/eller fritidseiendom som også kan brukes benyttes til privat bruk? Ja, da er det deg dette gjelder. Hadde Finansdepartementet fått det som de ville til lanseringen av statsbudsjettet, så hadde ditt selskap kunne forventet en solid skatteregning. Om det ikke kan dokumenteres at disse objektene brukes som inntektsgivende aktivitet i selskapet, vil være og en av objektene beskattes etter egne sjablongregler. Sjablongberegningen gjør ikke forskjell på om selskapet leaser, eier eller leier og faktisk bruk av objektet er ikke avgjørende.
Sjablongberegningen ser slik ut:
- Skattepliktig fordel for bolig- og fritidseiendom ble bestemt å ligge på 0,5% per uke (eller 26% per år) av det høyeste beløpet av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger eller omsetningsverdien
- Satsen for helikopter, fly og båt ble satt til 2% per uke (104% per år) av anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger
Også størrelsen på salgssum ved salg mellom aksjonerer og selskap skulle blitt fastsatt på en ny måte. Det skulle ikke lengre være antatt markedsverdi som gjelder, men til det høyeste av omsetningsverdi og anskaffelseskostnader.
Så hvem hadde blitt rammet av dette?
Roar Ness i Wepe Regnskap beskriver det slik: “Personlige skatteytere som eier, eventuelt sammen med nærstående, mer enn 50% av aksjeselskap, ansvarlig selskap eller tilsvarende utenlandsk selskap er omfattet av dette”. Det finnes allerede i dag om utbytte- og uttaksbeskatning når det kommer til privat bruk av selskapet eiendeler, men Regjeringen mener det må innføre strengere regler siden dagens regelverk ikke er tilstrekkelig for disse godene.
Men heldigvis er ikke dette noe som selskaper trenger å bekymre seg for nå, men det kan være lurt å forbedre seg. Selv om den ikke blir innført 1 januar 2023 som planlagt, kan det være en sjanse for at de justeringene som gjøres blir godkjent til neste høring. Da blir det i så fall innføring i 2024. Vi følger spent med på hva Regjeringen vil legge frem, når de omsider vender tilbake fra tegnebordet.
