Bærekraftsrapportering: Slik kan du forberede deg

Fra 1. november er CSRD tatt inn i regnskapsloven og direktivet gjelder fra og med regnskapsåret 2024. 

Accountor er forberedt.  

Fire av våre ansatte, både fra franchise og AS, er en del av det første kullet hos Regnskap Norge for å bli bærekraftsrådgivere.

Du kan lese mer om vår kollega i Nordfjordeid, Nikoline, sine tanker om kurset. 

Hva er CSRD? 

CSRD står for "Corporate Sustainability Reporting Directive", og er et EU-direktiv som stiller krav til selskaper om å rapportere om bærekraft. Det kreves med andre ord at du skal rapportere på en rekke bærekraftrelaterte områder. Dette gjelder områdene som:  

• Klima og miljø 
• Arbeidsforhold 
• Sosiale forhold 
• Menneskerettigheter  
• Foretaksstyring 
• Anti-korrupsjon 

Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering.  

Hvordan innføres direktivet?  

Norge følger en tidsplan utarbeidet av EU og det vil innføres trinnvis. OBS! Selskaper med avvikende regnskapsår vil få en forsinket rapportering ifht. selskaper med regnskapsår som følger kalenderår. 

Regnskapsåret 2024

Kravene gjelder for store foretak av allmenn interesse (som banker, forsikringsforetak og børsnoterte selskaper) med: 

Over 500 ansatte 

salgsinntekter > 580 millioner NOK (eller) 

Balansesum > 290 millioner NOK 

Regnskapsåret 2025

Store foretak eller konsern som oppfyller minst to av tre vilkår 

Salgsinntekter > 580 MNOK 

Balansesum > 290 MNOK 

Antall ansatte (årsverk i snitt) > 250 

Regnskapsåret 2026

Små og mellomstore børsnoterte foretak må også rapportere, men med enklere krav. Børsnoterte SME** er foretak som tilfredsstiller minst to av tre vilkår: 

Salgsinntekter: 10 - 580 MNOK 

Balansesum: 5- 290 MNOK 

Antall ansatte (årsverk i snitt): 10-250 

Det finnes dog unntak. Datterselskaper og underkonsern er fritatt fra å rapportere om bærekraft, forutsatt at de er inkludert i morselskapets konsoliderte bærekraftsrapport. Dette unntaket gjelder imidlertid ikke for store børsnoterte* foretak. 

*Store børsnoterte foretak er selskaper som har utstedt omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked i EU, som for eksempel Oslo Børs og Euronext Expand i Norge. 

*Børsnoterte små og mellomstore foretak (SME) kan velge å utsette bærekraftsrapporteringen til regnskapsåret 2028. I så fall må de i styrets årsberetning forklare hvorfor bærekraftsinformasjonen ikke er inkludert.  

Hva kommer det til å bety for SMB?  

Foreløpig omfatter bærekraftsrapporteringen store og børsnoterte selskaper, men SMB-bedrifter kan følge en frivillig rapporteringsstandard kalt "Voluntary Reporting Standards for SMEs" (VSME). 

Standarden er til for å hjelpe å rapportere bærekraftsinformasjonen effektivt og ut etter størrelse på bedriften. Det er to moduler i standarden:

• Grunnmodulen: Inneholder grunnlegende ESG-opplysninger som de fleste klarer å rapportere. 
• Tilleggsmodulen: Bærekraftsrapportering hvor færre datapunkter er redusert, men samtidig sikrer at interessentene får den nødvendige informasjonen. 

EFRAG har overlevert forslag til VSME-standarden til EU-kommisjonen

Forslaget ble revidert og forenklet etter en offentlig høring fra januar til mai 2024, hvor EFRAG mottok innspill fra ulike interessenter. Noen av de viktigste endringene:

• Fjerning av dobbelt vesentlighetsanalyse 
• Endring i modulstrukturen 

 

Dette kan gjøre det enklere for bedriftene å rapportere. 

EFRAG deler ikke informasjon om når standarden vil bli behandlet av EU-kommisjonen for endelig vedtak, men håpet er standarden vil bli behandlet ila vårhalvåret 2025, ifølge Regnskap Norge.

Hva skjer med den nordiske standarden, NSRS? 

NSRS vil bli oppdatert når den endelige versjonen leveres til EU-kommisjonen i slutten av desember 2024. 

Noen frivillige elementer vil sannsynligvis bli beholdt, da de anses som viktige for det nordiske markedet, for eksempel rapportering om foreldrepermisjon. 

Hva vil dette bety for deg som ikke er omfattet av CSRD enda?  

Målet med standarden, som er delt opp i moduler, er å gjøre rapporteringen enklere for bedrifter som må eller ønsker å rapportere informasjon. Mange SMB oppgir ikke slik informasjon i dag. 

Per dags dato er det et begrenset antall SMB-foretak som faller under loven før det trer inn for fullt i 2026.  

Selv om rapporten ikke er obligatorisk nå, kan det være en fordel å følge den frivillige standarden gjennom: 

• Å bidra til mer inkluderende økonomi og bærekraft 
• Å sette opp en plan for hvordan selskapet skal håndtere bærekraftsforhold som er utfordrende, eksempelvis sosiale og/eller miljømessige utfordringer 
• Å ha informasjon tilgjengelig fra investorer, lånegivere og kreditleverandører for å tilfredsstille rapporteringskrav og finansieringsmuligheter  
• Å gi bærekraftsinformasjon, om man er underleverandør, til større selskap som tilfredsstiller rapporteringskrav. Store selskaper vil kreve at deres leverandører har gode ESG-praksiser. 

Du kan lese mer om åpenhetsloven her

Hvordan kan din bedrift forberede seg?

1. Forstå kravene for din virksomhet: Sett deg grundig inn i de gjeldende kravene for bærekraftsrapportering og sørg for at arbeidet er godt forankret i styret 

2. Tildel ansvar for bærekraftsrapportering: Bestem hvem som skal ha ansvaret for bærekraftsrapporteringen og sørg for at de har tilstrekkelig kapasitet. Unngå å legge dette ansvaret på personer med allerede store ansvarsområder, da bærekraftsrapportering krever betydelig tid og ressurser 

3. Utfør en vesentlighetsanalyse: Gjennomfør en vesentlighetsanalyse for å identifisere og prioritere de viktigste områdene i bærekraftsarbeidet. Denne analysen er ikke bare et krav i direktivet, men også en grunnstein i bærekraftsarbeidet, og fungerer som en innholdsfortegnelse for rapporteringen. 

Standarden krever ikke lenger en vesentlighetsanalyse for SMB-er, men det kan være hensiktsmessig, ifølge Regnskap Norge, for å sikre en helhetlig forståelse av finansielle og ikke-finansielle faktorer  

4. Gjennomfør en gap-analyse: Utfør en gap-analyse for å identifisere hva som mangler i dagens rapportering for å oppfylle kravene i CSRD-direktivet. Kartlegg hvilke data som eventuelt mangler 

5. Samle inn nødvendige data: Samle inn all nødvendig data for å kunne rapportere i henhold til kravene. Sørg for at dataene er nøyaktige og oppdaterte. Bedrifter kan slippe å rapportere sensitive data hvis dataene vurderes å ha kommersiell verdi eller kunne påvirke selskapets økonomi negativt 

6. Legg mer vekt på klima- og miljøhensyn: Bedrifter som ønsker å delta i offentlige anbud, må mest sannsynlig kunne dokumentere sin bærekraftspraksis gjennom rapportering. Regjeringen vil skjerpe inn kravene, og klima- og miljøhensyn vil bli vektlagt med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser. Da er du med på å jobbe mot målet om å halvere utslippet innen 2030  

7. Styrke kundelojalitet og omdømme gjennom arbeidet: Forbrukere er i økende grad opptatt av bærekraft, og bedrifter som kan vise til ansvarlig praksis, har større sjanse for å bygge kundelojalitet og styrke sitt omdømme i markedet. 

8. Gi deg selv et konkurransefortrinn: Selv om mange små og mellomstore bedrifter i dag ikke er direkte underlagt krav om bærekraftsrapportering, kan bærekraftsrapportering gi et konkurransefortrinn. Bedrifter som kan dokumentere bærekraftig praksis, har bedre sjanser for å tiltrekke seg kunder, spesielt i leverandørkjeder der store selskaper krever bærekraftsdata fra sine leverandører. 

Kilder:  revisorforeningen , Thommessen , Prios , Regnskap Norge , BDO , Dib , Regnskap Norge