Åpenhetsloven – hva betyr dette for din virksomhet?
Fra 1. juli 2022 trer åpenhetsloven i kraft. En lov som pålegger virksomheter en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og pålegger også informasjonsplikt.
Hva er åpenhetsloven?
Åpenhetsloven er en lov for å fremme virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter, og anstendig arbeidsforhold. Informasjonen skal være tilgjengelig og redegjøres for i en rapport, hvor det også skal komme frem hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser om det skulle oppstå. Foreløpig er det ingen forskriftet knyttet til den nye loven, og i følge forbrukertilsynet er det heller ingen planer om dette.
Hvilke virksomheter gjelder loven for?
Loven gjelder for virksomheter som hører hjemme i Norge, tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, og som er skattepliktig etter norsk lovgivning.
Så hva definerer en stor virksomhet?
Alle virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5 eller overskrider minst to av disse vilkårene på balansedagen:
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret – 50 årsverk
- Balansesum – 35 millioner kroner
- Salgsinntekt – 70 millioner kroner
Når gjelder dette?
Informasjonsplikten er gjeldene fra den trer i kraft (1. juli 2022), men redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene skal senest offentligjøres den 30.juli 2023. Det er derfor viktig å komme i gang med arbeidet rundt dette så raskt som mulig.
Det er også viktig å huske på at den må utføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (Jf. Åpenhetsloven §4). Hovedregelen er at all informasjon skal gis skriftlig, være dekkende og forståelig skrevet.
Kan det forekomme sanksjoner ved brudd på åpenhetsloven?
Ja det kan det. Regnskap Norge forklarer det slik: dersom myndighetene finner at inngrep tilsies kan de fatte vedtak om forbud eller påbud (§12), tvangsmulkt (13) eller overtredelsesgebyr (§14).
Ha en plan
For å overholde pliktene som åpenhetsloven setter, kan det være hensiktsmessig at styret i virksomheter utarbeider en plan om hvordan aktsomhetsloven skal gjennomføres. Denne planen må også omfatte leverandørkjeder og andre forretningsforbindelser. Det anbefales av Forbrukertilsynet at virksomhetene starter med disse fem punktene:
- forankre ansvarlighet i styret
- retningslinjer og bedriftskultur
- system for håndtering av informasjonsplikten
- kartlegging
- risikoanalyse
Punktene utdypes ytterligere:
- Styret skal handle ansvarlig og lage en plan for hvordan aktsomhetsloven skal gjennomføres. Ansvaret for planen skal tydelig plasseres i virksomheten og følge lovens retningslinjer for offentliggjøring og redegjørelse av aktsomhetsvurderinger. Blir dette gjennomført overholdes informasjonsplikten slik den skal.
- Etablering og kartlegging av retningslinjer for hvordan virksomheten skal jobbe for et anstendig arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter. Er det eksisterende retningslinjer i virksomheten bør de oppdateres i tråd med åpenhetsloven. Det er viktig å kommunisere disse retningslinjene ikke bare eksternt, men internt. Da vil de ansatte føle seg mer inkludert i prosessen og stryke bedriftskulturen innad.
- Siden informasjonsplikten allerede trer i kraft fra 1. juli 2022, er det viktig at virksomheten har et system for håndtering av henvendelser om informasjonen fra de som henvender seg om det. Ansvaret bør fordeles i henhold til behandling av forespørsler og svare på henvendelser. Fristen for svar er på tre uker.
- I etablering- og kartleggingsfasen er det også viktig å ta hensyn til risikobildet som kan oppstå. Ved å lage en risikoanalyse kan virksomheten prioritere de områdene hvor risikoen er størst, og begynne med å utarbeide aktsomhetsvurdering og tiltak innenfor disse områdene.
Det er derfor viktig å starte prosessen så tidlig som mulig.
Vil du vite mer om åpenhetsloven? Les mer på forbrukertilsynets side her
