Ny sikkerhetslov trådte i kraft 1. januar – er din virksomhet forberedt?
Den nye sikkerhetsloven har kanskje sneket seg under radaren for mange av oss, men den trådte like fullt i kraft 1. januar 2019.
Loven utvider ansvaret som styret og daglig leder har når det kommer til beslutninger som må tas, og konsekvensene av slike beslutninger.
Cybersikkerhet er viktigere enn noen gang
Formålet med den nye sikkerhetsloven er å sikre Norges sikkerhetsinteresser. Man ønsker å forebygge, avdekke og motvirke handlinger og virksomhet som kan true Norges sikkerhet. Dette gjelder særlig infrastruktur, slik som tilgang til vann og energi.
Årsaken til at en slik lov nå iverksettes, er at cybersikkerhet er viktigere enn noen gang tidligere. De siste årene har man vært vitne til flere saker i media, hvor norske og skandinaviske selskaper har blitt utsatt for cyberangrep og løsepengevirus. Nå sist var det flere fylkesmenn i Norge som hadde opplevd hackerangrep, skrev Dagsavisen i romjulen.
Hvem gjelder sikkerhetsloven for?
Loven gjelder for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organer og selskaper. I tillegg gjelder loven også for privat virksomhet som leverer varer eller tjenester som er knyttet til sikkerhetsgraderte anskaffelser.
Hold deg oppdatert på siste nytt innen økonomi og ledelse – meld deg på Accountors nyhetsbrev for å få nyheter og fagartikler rett i innboksen hver måned.
Hva er sikkerhetsgraderte anskaffelser?
Sikkerhetsgraderte anskaffelser gjelder for tilfeller der en leverandør av en vare eller tjeneste kan få tilgang til, eller på annen måte tilvirker informasjon som er sikkerhetsgradert. Dette gjelder også i de tilfellene hvor man som leverandør får tilgang til et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur.
Sikkerhetsloven vil kunne få konsekvenser for mange norske virksomheter
Ifølge Den Norske Dataforening vil den nye sikkerhetsloven kunne få konsekvenser for mange. Det nye regelverket krever at styret og daglig leder er på ballen tidlig, da dette ikke er noe som «bare» kan overlates til IT-avdelingen, men som i større grad må inn i styrerommet.
Hvilke bransjer vil måtte tilpasse seg den nye loven?
Ifølge Den Norske Dataforening vil blant annet selskap som tilbyr betalingsformidling, samferdselstjenester og energi (strøm) være de som merker endringene i størst grad, siden disse bransjene er sentrale for viktig infrastruktur.
Vi hjelper deg med å sørge for at din bedrift er oppdatert på hvilke lover som gjelder for din virksomhet. Ta kontakt med oss i Accountor for en uforpliktende prat.
