Endring i varslingsreglene fra 1. januar 2020

Varsling har vært i medias søkelys de senere årene, og har skapt offentlig debatt. Alle arbeidsgivere må følge reglene for hvordan varsling skal håndteres, og må ha på plass rutiner og system for det i bedriften.

Fra 1. januar 2020 trådte nye varslingsregler i kraft. Reglene har tidligere vært kritisert for å være utydelige og vanskelige å forstå, men de nye reglene skal være tydeligere formulert. I tillegg stilles det nå krav til arbeidsgivers aktivitetsplikt ved varsling.

Her er det du bør vite om varslingsreglene på norske arbeidsplasser:

Alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold

Varsling er når arbeidstaker melder fra om mulige eller faktiske kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass til noen som har mulighet til å rette på forholdet.

Retten til å varsle er forankret i arbeidsmiljøloven, og gjelder for alle arbeidstakere. Arbeidstakere på alle stillingsnivå i både offentlig og privat sektor har rett til å varsle.

Varslingen kan gjøres både eksternt og internt

Intern varsling er når arbeidstaker melder fra om kritikkverdige forhold til noen i egen organisasjon, for eksempel til nærmeste leder eller til et internt mottaksorgan.

Ekstern varsling er dersom arbeidstaker varsler fra til noen utenfor selskapet, for eksempel et offentlig tilsynsorgan eller lignende.

Hva kan arbeidstakere varsle om?

Arbeidstaker har rett til å varsle om såkalte kritikkverdige forhold. Det åpenbare er at straffbare forhold eller brudd på lov eller forskrift er omfattet, eksempelvis korrupsjon eller forurensning.

Kritikkverdige forhold omfatter også forhold som påvirker arbeidsmiljø, eksempelvis ulike former for trakassering og diskriminering. Brudd på selskapets/organisasjonens etiske retningslinjer vil også være kritikkverdige forhold, imidlertid må slike retningslinjer være nedfelt i skriftlige dokument som ansatte og ledelsen er gjort kjent med.

Endringene i reglene om varsling fra 1. januar 2020

Anvendelsesområdet for varsling har blitt utvidet til å også omfatte grupper som ikke er arbeidstakere etter lovens definisjon. Altså vil innleid arbeidskraft nå ha rett til å varsle på lik linje med de som er ansatt i selskapet. 

Begrepene kritikkverdige forhold, forsvarlig fremgangsmåte og gjengjeldelse er begrep som brukes i arbeidsmiljølovens kapittel om varsling, og vil ved endring av loven beskrives nærmere i dette kapitlet.

Fra og med 1. januar 2020 er det også foreslått å lovfeste arbeidsgivers plikter ved mottak av varsling, hvor arbeidsgiver vil ha en plikt til å sørge for at varslet undersøkes innen rimelig tid etter at varsel er mottatt, og påse at den som har varslet har et forsvarlig arbeidsmiljø.