Arveoppgjøret: Her er arvereglene du bør kunne

Arv har et komplisert regelverk, og det er et område de fleste ikke forholder seg til så mange ganger i livet.

Har du oversikt over arvereglene? Dersom du har bestemte meninger om hva som skal skje med midlene dine når du er borte, bør du tenke gjennom det på forhånd. Mange ubehagelige overraskelser i arveoppgjøret kunne vært unngått om man hadde skrevet testament.

For å unngå å gjøre feil, og få det resultatet i arveoppgjøret man hadde sett for seg, er det viktig å sette seg inn i reglene.

Vil du hjelpe barn eller barnebarna inn på boligmarkedet? Mens du lever kan du fordele pengene fritt

Det har etter hvert blitt ganske vanlig å gi gaver eller forskudd på arv, for eksempel for å hjelpe barn inn på boligmarkedet.

Så lenge du er i live står du fritt til å fordele midlene dine som du vil, helt uhindret av arvereglene. Du kan med andre ord gjøre hva du vil med pengene dine: Gi bort alt til veldedige formål, gi det i gave, eller bruke opp alt sammen selv. Det er først etter din død at arvereglene trår i kraft

Det betyr at dersom du har bestemte meninger om hvordan arven din skal fordeles er det mye du kan ordne opp i mens du lever. Det man vil gi bort gjøres til livsdisposisjoner, og her kan du fordele eiendelene dine helt uhindret av arveloven. Sørg for at råderetten går tydelig over, og at det er dokumentert.

Vil du lese mer om barn og boligmarkedet? Sjekk ut denne artikkelen: Slik leier du ut skattefritt til barna

Har du spesifikke ønsker for fordelingen av arven etter din død? Da må du skrive testament

Har du bestemte meninger om hva som skal skje med arven etter deg, som ikke skjer ved arvelovens fordelinger, så må du opprette et testament. Uansett hvor klart uttrykk du har gitt for det muntlig vil det ikke hjelpe – ønsket må skrives ned i et testament for å få virkning.

Testament er den eneste måten å disponere arven på utenom arveloven etter at man selv er borte.

Hvem har rett på arv etter arveloven?

Det er kun ektefeller, samboer med arverett og levende livsarvinger som har rett på arv, og som gir begrensinger i hva du kan testamentere bort. Om man ikke har noen av disse relasjonene har du fri råderett over arven. Hvis du for eksempel ønsker å gi bort penger til veldedige formål må du opprette et testament.

Livsarvingene – hvem er det og hva har de krav på

Livsarvinger er direkte etterkommere: Barn, barnebarn, og så videre. De skal i utgangspunktet få 2/3 av boet.

Pliktdelsarven for barn er én million kroner, og for barnebarn er den 200 000 kroner. Det vil altså si at denne summen er det man plikter å gi – utover den kan man holde igjen, selv om pliktbeløpet skulle være under 2/3-brøken barna har krav på i arveloven.

Man kan altså avgrense arven negativt, ved at man sier at livsarvingen kun skal ha det de har rett på etter loven.

Hva har ektefeller og samboere rett på etter arvereglene?

Det er bare den delen av formuen som den avdøde eide av det ekteparet eide sammen som skal fordeles etter arveloven. Hvis det er barn inne i bildet har ektefelle krav på ¼  av boslodden til den avdøde ektefellen av boskiftet.

Hvis det ikke er noen barn involvert arver ektefellen halvparten.

Om det ikke finnes noen livsarvinger går man videre til neste nivå for slekt: Foreldre, søsken, nevøer og nieser. Om det ikke finnes noen slike slektninger arver ektefellen alt.

Nedre grense for hva ektefellen kan arve

For ektefeller finnes det en nedre grense for hvilket beløp man skal arve. Hvis den avdøde har livsarvinger har ektefellen rett på en minstearv på 4G. Hvis den avdøde ikke har livsarvinger er minstearven 6G. Grunnbeløpet i 2018 ligger på 96 883 kr.

Hvis arverettsbrøkens beløp går utover minstearvbeløpet er det brøken som gjelder.

Samboeres arverett

Om du er samboer har du meget begrensede rettigheter etter arveloven. Men man kan opprette et enkelt testament der det står at man skal arve hverandre så langt det går etter loven. Da vil barna få sin lovmessige del, og så kan ektefellen eller samboeren sitte igjen med resten av arven.

Samboere har kun automatisk arverett etter arveloven dersom det er felles barn. Har man ikke felles barn kan man opprette et testament der samboeren har rett til minstearven før livsarvingene får noe. Men da må man ha vært samboer i minst fem år.

Veldig mange klarer seg med svært enkle testamenter

Om du har noen små justeringer for arven du ønsker å gjøre, som for eksempel et spesifikt ønske om at en viss person skal arve en hytte, så kan du spesifisere det i testamentet. Resten av arven vil da fordeles etter loven.

Accountor har lang erfaring med å hjelpe store og små bedrifter med skatteoppgjøret og annen økonomisk rådgivning. Ta kontakt med oss i dag for en prat!

Kilde: Accountor Training