Årsoppgjøret: Oversikt over prosessen
Årsoppgjøret har to hoveddeler – regnskap og skatt. Har ditt foretak regnskapsplikt? Få oversikt over hele prosessen her.
Årsoppgjørets to hoveddeler – regnskap og skatt
Årsoppgjøret kan for mange foretak være svært omfattende, det er mye som skal gjøres klart innen relativt kort tid.
Årsoppgjøret kan grovt sett deles inn i to deler; den regnskapsmessige og den skattemessige siden. Regnskapsmessig innebærer årsoppgjøret utarbeidelse av bedriftens offisielle regnskap, inkludert noter og årsberetning.
Skattemessig må foretaket utarbeide skattemelding (tidligere selvangivelsen), næringsoppgave og annen dokumentasjon som sendes inn til Skatteetaten. For aksjeselskaper må også aksjonærregisteroppgaven leveres inn til Skatteetaten.
Har ditt foretak regnskapsplikt?
Dersom du tilhører én av kategoriene nedenfor må din bedrift levere årsregnskap:
- Aksjeselskap og allmennaksjeselskap
- Deltakerselskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper – og andre selskap som er definert i selskapsloven §1-2
- Enkeltpersonforetak som i året samlet har hatt eiendeler med verdi på over 20 millioner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk.
NB! Denne listen er ikke uttømmende – se regnskapsloven §1-2 for en fullstendig oversikt.
Trenger du hjelp? Ta kontakt i dag om du vil ha bistand fra en erfaren regnskapsfører i Accountor.
Små foretak har færre krav til noter
Regnskapsloven kapittel 7 inneholder krav til noter for regnskapspliktige. Kravene til notene for små foretak er betydelig enklere og mindre omfattende enn for større selskap.
Dette kjennetegner små foretak
For at et foretak skal kunne regnes som å være omfattet av små foretak må to av tre terskelverdier ikke være overskredet på balansedagen:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Årsberetning
Årsberetningen er en uttalelse/redegjørelse fra foretakets ledelse, styret og daglig leder, om selskapets stilling og framtidsutsikter. Regnskapsloven inneholder krav til et minimum av opplysninger som skal være representert i årsberetningen. Dersom man ønsker det kan man gi flere opplysninger enn det som er lovpålagt.
Næringsoppgaven
Alle som driver næringsvirksomhet må levere næringsoppgave. Dette innebærer aksjeselskaper, enkeltpersonforetak, ansvarlige selskap, deltakerselskaper og kommandittselskaper. Næringsoppgaven inneholder hovedpostene i resultatregnskapet og balansepostene, og benyttes når skatten skal fastsettes for selskapet.
Unntaket er næringsdrivende med enkle skattemessige forhold. De kan levere næringsrapport i stedet for næringsoppgave.
Aksjeselskap har revisjonsplikt
Alle aksjeselskaper har revisjonsplikt, men de har adgang til å unnlate revisjon iht. aksjeloven §7-6 dersom følgende tre vilkår er oppfylt:
- Driftsinntektene er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift
- Selskapets balansesum er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift
- Gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk.
Terskelverdiene baseres på årsregnskapet for siste regnskapsår. Ved stiftelse av selskapet kan stifterne velge å unnlate revisjon dersom overnevnte vilkår er oppfylt.
Generalforsamlingen kan med 2/3 flertall beslutte at selskapets årsregnskap ikke skal revideres dersom terskelverdiene er oppfylt.
Revisjonsplikt for andre selskaper
For deltakerselskap, ansvarlige selskap, kommandittselskap og enkeltpersonforetak er revisjonsplikten hjemlet i revisorloven §2-1.
Hvem har hovedansvaret for årsoppgjøret?
Det er de som driver næringsvirksomhet, altså innehaver av enkeltpersonforetak, deltaker i ansvarlig selskap mv. sammen med foretakets ledelse, som har hovedansvaret for at opplysningene er korrekt og rettidig levert.
Trenger du hjelp?
Mange kan ha store fordeler med å få bistand fra en erfaren regnskapsfører i årsoppgjøret.
Vi i Accountor bistår gjerne din bedrift i årsoppgjøret – ta kontakt med oss i dag.
Kilder: Visma blogg, Skatt.no
