Eiendomsskatten - hvordan klager jeg?

Hva er eiendomsskatt? 

Det er en kommunal skatt som du kommunen kan bestemme og innføre, og det er kommunens eiendomsskattekontor som skriver ut hvor mye du skal betale. I noen tilfeller bakes den inn sammen med andre kommunale avgifter for å gjøre prosessen enklere. Så har vi eiendomsskattseddelen – det er brevet du får fra kommunen hvor de har beregnet din boligs verdi.  

Er du usikker på om det stemmer? Ta kontakt med ditt eiendomsskattekontor.  

Boligverdig og formuesverdi – ikke det samme 

Boligverdi er Skatteetatens beregnede markedsverdi av boligeiendom, som fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris beregnet av Statistisk sentralbyrå (SSB) multiplisert med boligens areal (p-rom). 

Formuesverdi er en gitt prosentandel av denne verdien og for inntektsåret 2022 settes formuesverdien av primærboliger til 25 prosent av boligverdien og for sekundærboliger settes den til 95 prosent. En liten økning fra årene før. 

Her kan du se utviklingen til formueskattesatsene opp igjennom de siste årene:

• Skattesatsen er 0,85 prosent i 2021 (og var det i 2018, 2019 og 2020.) 

• Formueskattesatsen er 0,95 prosent i 2022. 

• Skattesatsen er 1 prosent i 2023. 

• For skattemessige verdier over 20 millioner er formuesskatten 1,1 prosent i 2022 og 2023 

I all hovedsak påvirkes formueverdien av om din bolig er av primær- eller sekundær art. Hvordan du bruker eiendommen er ikke av betydning for størrelsen for boligverdien. 

Hvorvidt boligen er din primær- eller sekundærbolig, vil dermed ikke påvirke eiendomsskattens størrelse. Det kan vi jo anse som positivt. 

Hvordan beregnes boligverdien? 

Kommuner som har innført eiendomsskatt kan velge å bruke Skatteetatens beregnede markedsverdi for boligeiendommer eller egne utregningsmetoder, som grunnlag for eiendomsskattberegningen. Dersom din kommune har valgt å bruke Skatteetatens boligverdier er det verdien fra sist fastsetting av formue- og inntektsskatt (redusert med en obligatorisk reduksjonsfaktor) som legges til grunn. 

Så i bunn og grunn betyr dette... at for eiendomsskatten som skrives ut i 2023 benytter kommunene boligverdier fra 2021. Kommunen kan også redusere ytterligere eiendomsskattegrunnlaget ved bruk av lokal reduksjonsfaktor og/eller et årlig bunnfradrag. 

Så hvordan klager jeg? 

Det kommer helt an på om kommunen har taksert selv eller om de har bruk Skatteetatens beregninger. Vi gir deg begge oppskriftene: 

1. Kommunen har brukt Skatteetaten formuesverdier 

Hvis kommunen har brukt formuesverdiene, kan man klage til Skatteetaten. Nå kan du også enkelt sende inn en endringsmelding på nett her hvis du ikke vil at de skal bruke 2019-tall. 

Fra 2021 kan du få klaget når formuesverdien overstiger 25 prosent av markedsverdien for primærbolig og 90 prosent for sekundærbolig. Dette har tidligere ligget på 25 prosent og 100 prosent, så de har myknet opp for alle med sekundærbolig.

Vet du ikke hva din formueverdi er? Da kan du sjekke det hos Skattetaten her. 

2. Kommunen har taksert selv  

Når kommunen har valgt å taksere selv, kan du klage hvert eneste år ved utskriving av eiendomsskatten, dersom du ikke har klaget på samme grunnlag tidligere. Det må dermed ha endret seg. Retaksering skjer oftest hvert 10 år, så det er lurt å ha oversikt over at det er riktig verdi som har blitt taksert. Ellers blir den stående til neste gang. 

Skal du klage på kommunens beregning, så må du kunne bevise at det enten har blitt gjort en takseringsfeil eller at din bolig har høyere skatt enn andre lignende boliger. Videre må du sende inn klagen skriftlig til ditt lokale eiendomsskattekontor og du har en frist på 6 uker fra dagen du mottok seddelen. 

Bor du i borettslag må klagen sendes inn via boligselskapet, mens andre privatpersoner (også i sameie) må sende inn klagen selv. 

Så når du mottar seddelen, ta og dobbeltsjekk.